Stavanger vil ikke bidra til driften av Funkishuset, selv om kommunen har nest flest brukere av lavterskeltilbudet for rusavhengige. Nå kan Sandnes svare med samme mynt.
I fjor fikk Funkishuset avslag på søknaden om å få en halv million kroner i tilskudd fra Stavanger kommune. Grunnlaget for søknaden var at den nest største brukergruppen er fra Stavanger – og at Funkishuset sto i fare for å redusere tilbudet på grunn av økonomisk trøbbel.
Til tross for avslaget klarer Funkishuset å gi det samme tilbudet til sine brukere ut 2014.
Sender ny søknad
Nå har daglig leder Åse Odland søkt om tilskudd på nytt.
– Jeg fikk vite at Stavanger kommune har endret tilskuddsordningene, så nå søker vi om 200.000 kroner i støtte til neste år. Om vi får tilskudd neste år, vet jeg ikke, men alt hjelper for vår del. Jeg mener Stavanger godt kan være med å bidra. De andre kommunene som er med følger nøye med på hva Stavanger gjør nå, sier Odland til RA.
At Stavanger ikke vil betale for sine brukere av Funkishuset, skaper irritasjon i Sandnes. For Sandnes kommune bidrar med pengestøtte til ulike tilbud for rusavhengige i Stavanger – fordi tilbudet i nabokommunen brukes av personer fra Sandnes. Av det RA kjenner til har Sandnes-politikerne i utvalget helse- og sosialtjenester diskutert om de skal kutte i tilskuddene til Stavanger. Temaet er også aktuelt i Jærrådet.
Leder for utvalget for helse- og sosialtjenester i Sandnes, Arne Buchholdt Espedal (Ap), vil ikke gå så drastisk til verks nå, men han mener det er smålig av Stavanger å ikke bidra.
Utelukker ikke kutt
– Per dags dato er det ikke aktuelt å kutte i tilskuddene til Stavanger. Men på sikt kan jeg ikke utelukke noe. Hvorfor skal Sandnes bidra med noe i Stavanger, når de ikke vil bidra her? poengter Buchholdt Espedal.
– Det handler egentlig om hvilke tilbud Sandnes gir til sine innbyggere – både i Sandnes og Stavanger, men det er Stavanger som setter tonen her, legger Ap-politikeren til.
– Tror du Stavanger snur, godtar søknaden og bidrar med 200.000 i tilskudd?
– Det var et lite beløp fra starten av (500.000), så jeg tror ikke det er pengene som er problemet. Jeg håper de ser viktigheten av Funkishuset, svarer Buchholdt Espedal.
Ny kommunestrid
Det er ikke lenge siden den mye omtalte maktkampen om hvem som skulle sitte i styret i Lyse mellom Stavanger og Sandnes.
– Strides Stavanger og Sandnes på flere samarbeidsområder?
– Vi har mange interkommunale samarbeid som fungerer godt. Derfor jeg blir overrasket over at vi ikke kan samarbeide her. Jeg hadde ikke sagt alt dette om Stavanger hadde et tilsvarende tilbud i sin egen kommune. For da hadde det gått opp i opp. Men det har de ikke. Om Stavanger er med, så er det lettere for de andre kommunene å være med også, svarer Buchholdt Espedal.
Budsjettet til Funkishuset er 3,5 millioner kroner. Sandnes kommune, som har 57 prosent av brukerne, betaler 2,9 millioner kroner av beløpet.
Per A. Thorbjørnsen (V), nestleder i kommunalstyret for levekår i Stavanger, vil gjerne ha en grundig oversikt over hvor mye den enkelte kommune betaler i de ulike tilbudene.
– Det er bare et halvt år siden vi sa nei til Funkishuset sist, men har de søkt på nytt, så skal vi se på det igjen, sier Per A. Thorbjørnsen, som er nestleder i kommunalstyret for levekår i Stavanger kommune.
Venstre-politikeren var ikke klar over at Funkishuset har sendt inn en ny søknad på 200.000 kroner, og vil egentlig vente med å kommentere for mye i saken før søknaden er behandlet av administrasjonen i Stavanger.
– Nå får vi se hva som står i rådmannens innstilling som kommer i oktober. Saken blir ikke ferdigbehandlet politisk før i desember, sier Thorbjørnsen.
Men han vil ikke være avvisende.
– Jeg ser argumentene om at vi blir litt snyltere som ikke gjør opp for oss. Men samtidig vil jeg gjerne ha en helhetlig oversikt over sammenlignbare tilbud i Stavanger som brukes av Sandnes-folk – og hvor mye Sandnes kommune betaler i våre tilbud. Her håper jeg rådmannen kan gå grundig til verks, sier Thorbjørnsen og fortsetter:
– Dersom Stavanger kommer skjevt ut, og det er store forskjeller, så er det grunn til å se på saken på nytt, legger han til.
Thorbjørnsen har selv besøkt Funkishuset.
– Jeg ble imponert. Det er et tilbud som vi ikke har i Stavanger.
Thorbjørnsen poengterer også at Sandnes kommune ikke alltid har betalt for ulike tilbud som brukes av Sandnes-folk i Stavanger kommune.
Færre unge misbrukere
Den årlige ruskartleggingen i Sandnes viser en nedgang blant rusavhengige under 25 år. Men antall rusavhengige økte fra 323 til 334 personer totalt.
Det kommer fram i den årlige rapporten til BrukerPlan, som kartlegger omfanget og karakteren av rusmisbruk i Sandnes. Kartleggingen har vært gjennomført årlig i rustjenesten siden 2005.
I 2013 ble det kartlagt 334 rusmisbrukere over 18 år i kommunen. Det er en stigning på 11 personer fra 2012. Av de 334 brukerne er 77 prosent menn og 23 prosent kvinner.
Av de 334 brukerne var 37 mellom 18 og 24 år. Det er ti personer ned fra 2012. Prosentvis er andelen unge helt lik som i Stavanger, 14 prosent. Antallet unge har vært stabilt fra 2006 til 2011, på mellom 34 og 37 unge, mens det i 2012 var 47 unge som var kartlagt.
Usikker om det er en trend
– Det er positivt at andelen unge synker. Det er vanskelig å si hvorfor. Det kan være tilfeldig, men dersom trenden fortsetter, er det grunn til å tro at de forebyggende tiltakene fra politiet og kommunen fungerer, sier leder for utvalget for helse- og sosialtjenester, Arne Buchholdt Espedal (Ap), til RA.
Rapporten ble tatt opp som en orienteringssak i utvalget forrige uke.
– Dette er noe vi gjør hvert år. For oss politikere er det greit å følge med på utviklingen. Rapporten gir oss også innspill på hva vi må satse på videre. Årets rapport viser at rusmiljøet er stabilt. Det er ingen store endringer. Rapporten viser at vi fortsatt har en utfordring når det gjelder nok boliger, forteller Buchholdt Espedal.
107 av 334 har barn
Ifølge rapporten har 26 flere brukere fått stabil bolig, og 28 færre er innenfor kategorien «rødt» når det gjelder bolig. De 334 brukerne er fordelt innenfor tre kategorier, grønt, gult og rødt. I 2013 var 63 personer på rødt, 34 på gult og 237 på grønt.
Kartleggingen viser at ingen brukere som bor på rødt eller gult har omsorg for barn. I 2012 gjaldt dette fire familier. 11 personer i «rødt»-kategorien for bolig har samvær med barn.
Av de 334 rusmisbrukerne har 107 barn. De hadde til sammen 163 barn. 54 av barna bodde helt eller delvis med den kartlagte brukeren. Resten har noe samvær, eller ingen kontakt med barnet.
Endret rusmønster
Rapporten viser en nedgang i bruk av heroin, og noe nedgang av cannabis og sentralstimulerende. Mønsteret er likt som andre kommuner, ifølge kartleggingen. Av totalt 96 LAR-brukere (LegemiddelAssistertRehabilitering) er mer enn 50 prosent rusfrie, eller har ubetydelige sidemisbruk. 38 LAR-brukere har betydelig sidemisbruk, mens syv har omfattende sidemisbruk ved siden av LAR-behandlingen.
Tekst og bilde hentet fra Rogalands Avis.
