I ti år har Funkishuset i Sandnes ytt hjelp og støtte til byens rusmiddelavhengige. Den største utfordringen er fremdeles å få økonomien til å gå rundt.
– Skulle jeg ønske noe til jubileet må det være større forutsigbarhet i forhold til økonomien. En fast samarbeidsavtale med de seks stiftelseskommunene ville vært bra, sier daglig leder Åse Odland ved Funkishuset.
Odland legger ikke skjul på at økonomien alltid har vært en hemsko for driften.
LES OGSÅ: Dette har Funkishuset betydd for Robert Bore (36).
– Ting går rundt. Vi klarer oss, men det er alltid en kamp for å få inn penger. Hadde vi hatt mer forutsigbarhet i forhold til økonomi ville det frigitt mer tid til arbeid med brukerne, sier hun.
At den statlige støttet ble fjernet i 2012 har ikke gjort situasjonen bedre. I dag er det de seks stiftelseskommunene som bidrar med mesteparten av midlene. Det samlede budsjettet for Funkishuset er på rundt 3,5 millioner kroner. Av dette bidrar Sandnes kommune med 2,9 millioner kroner.
– Det kommer også en del private gaver som vi er takknemlig for. Vi har flere ganger opplevd at folk kommer på døren med pengegaver. Folk har ofte et rørende engasjement for de vi gjør, sier Odland.
Unikt tilbud
At Funkishuset i år er ti år skal ikke gå upåaktet hen. Mandag ble det spandert kake på brukerne. Lavterskeltilbudet er unikt i den forstand at det ikke finnes så mange andre liknende plasser i Norge.
Det røde «Funkishuset» i Eidsvollgata har etter hvert blitt en institusjon i bybildet. Her kan rusmiddelavhengige få alt fra mat og klær til nødvendig helsehjelp tre dager i uken. Dørene er også åpne for folk som er rusa.
– Vi driver i dag omtrent som vi gjorde for 10 år siden. Forskjellen er at vi har styrket helsetilbudet. Det er sykepleier her alle åpningsdagene og vi har lege på plass en dag i uken, sier Odland og forsetter: – Rusmiddelavhengige har ofte en høy terskel i forhold til det å oppsøke lege. Det gjør også at de ofte sliter med helseproblem utover rusavhengigheten. Da er det fint å kunne tilby nødvendig hjelp, sier hun.
Mindre heroin
Odland ser også markante forskjeller på rusmiljøet i dag kontra det som var i Sandnes da Funkishuset startet opp for ti år siden.
– Tallet på rusavhengige har ikke endret seg så mye, men forskjellen er at det stadig er nye stoffer i omløp. Samtidig er det mindre heroin enn tidligere. Vi ser at overdosedødsfallene har gått ned. Dette har nok en klar sammenheng med at flere rusmiddelbrukere benytter seg av LAR-tilbud (legemiddelassistert rehabilitering red. anm), sier hun.
– Hva med framtiden?
– Vi håper å kunne drive mer oppsøkende virksomhet. Da tenker jeg spesielt på de mindre medlemskommunene. Her håper vi å få på plass faste treffpunkt med jevne mellomrom, sier Odland.
Tøff jobb
Odland benekter ikke at det kan være tøft å jobbe blant mennesker som er i en svært sårbar og vanskelig livssituasjon. Arbeidsplassen er dynamisk. Man vet aldri hva som åpner seg og det oppstår mange tøff situasjoner som kan være vanskelig å håndtere. Likevel oppveies det tunge av lysere situasjoner.
– Vi har mest kontakt med de som befinner seg i en russituasjon, men når det står tidligere brukere på døren og forteller at de i dag er rusfri og fungerer på alle plan, gir det næring. Da kommer tårene. Vi ser at det vi gjør har verdi, sier Odland.
At helse- og omsorgsminister Bent Høie nå vil hente inspirasjon fra Funkishuset og det såkalte «switch-prosjektet» der man vil ha flere rusavhengige til å røyke stofet fremfor å sette sprøyter er også noe som blir godt mottatt.
– Dette vil fjerne risikoen for overdosedødsfall. Norge er blant de landene i Europa med flest dødsfall knyttet til narkotikamisbruk. Dette har sammenheng med at nærmere 90 prosent av de tunge misbrukerne bruker sprøyte, sier Odland.
Tekst og bilde: Sandesposten.no
